Nynorskordboka
finleik
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein finleik | finleiken | finleikar | finleikane |
Tyding og bruk
- grad av reint gull eller sølv i gull- og sølvlegering
- omsynsfull framferd
Døme
- ein finleik i omgangen mellom folk