Nynorskordboka
fenne
fenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fennaå fenne | fenner | fende | har fent | fenn! |
| fente |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fend + substantiv | fent + substantiv | den/det fende + substantiv | fende + substantiv | fennande |
| fent + substantiv | den/det fente + substantiv | fente + substantiv | ||
Opphav
norrønt fenna; av fonnTyding og bruk
lage (snø)fonn, pakke saman, drive til
Døme
- snøen fenner (seg)