Nynorskordboka
farke
farka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å farkaå farke | farkar | farka | har farka | fark!farka!farke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| farka + substantiv | farka + substantiv | den/det farka + substantiv | farka + substantiv | farkande |