Nynorskordboka
etterfylle
etterfylla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterfyllaå etterfylle | etterfyller | etterfylte | har etterfylt | etterfyll! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| etterfylt + substantiv | etterfylt + substantiv | den/det etterfylte + substantiv | etterfylte + substantiv | etterfyllande |
Tyding og bruk
fylle på meir for å erstatte det som er brukt opp, har sokke saman eller har forsvunne;
fylle etter
Døme
- etterfylle olje på motoren;
- etterfylle varer i butikkhyllene