Nynorskordboka
etar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein etar | etaren | etarar | etarane |
Tyding og bruk
person som et (2;
nokon som et noko spesielt eller som et på ein spesiell måte
Døme
- sjå for ein etar han er!
- som etterledd i ord som
- altetar
- insektetar
- planteetar
- storetar
- åtseletar