Nynorskordboka
eskalere
eskalera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eskaleraå eskalere | eskalerer | eskalerte | har eskalert | eskaler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| eskalert + substantiv | eskalert + substantiv | den/det eskalerte + substantiv | eskalerte + substantiv | eskalerande |
Opphav
av engelsk escalate; samanheng med skalaTyding og bruk
- auke i omfang og intensitet
Døme
- ein lokal konflikt som eskalerte til full krig;
- dei prøver å roe situasjonen før han eskalerer
- trappe opp
Døme
- ho ynskjer ikkje å eskalere konflikten