Nynorskordboka
epigon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein epigon | epigonen | epigonar | epigonane |
Opphav
av gresk epigonos ‘etterkomar’Tyding og bruk
person, særleg kunstnar, som etterliknar store forgjengarar utan å skape noko sjølvstendig