Nynorskordboka
emir
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein emir | emiren | emirar | emirane |
Opphav
av arabisk amir ‘fyrste’Tyding og bruk
(tittel for) statsoverhovud i visse muslimske, særleg arabiske, land
Døme
- emiren av Bahrain