Nynorskordboka
elevert
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| elevert | elevert | eleverte | eleverte |
Opphav
perfektum partisipp av elevereTyding og bruk
som ligg på eit høgt nivå;
kultivert, høgtliggjande
Døme
- ei elevert samtale;
- ha ein elevert smakssans