Nynorskordboka
eksaltasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein eksaltasjon | eksaltasjonen | eksaltasjonar | eksaltasjonane |
Tyding og bruk
tilstand prega av sterke kjensler som ekstatisk glede og overdriven optimisme;
det å vere overspent (1), oppspila (2) eller overbegeistra