Nynorskordboka
einerett
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein einerett | eineretten | einerettar | einerettane |
Opphav
jamfør rett (2Tyding og bruk
rett som berre éin person, éi gruppe, eitt firma eller liknande har til ei bestemd verksemd;
Døme
- ha einerett til fisket