Nynorskordboka
prompter
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein prompter | prompteren | prompterar | prompterane |
Tyding og bruk
maskin som viser tekst rundt ei kameralinse, slik at den som snakkar, ikkje treng å sjå ned i notata sine mens hen snakkar;
Døme
- nyheitsankeret las frå prompteren;
- nokre musikarar brukar prompter