Nynorskordboka
motmakt
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei motmakt | motmakta | motmakter | motmaktene |
Tyding og bruk
rørsler og krefter som står i motsetning til, og som utfordrar ei etablert makt
Døme
- motmakta mot hovudstaden;
- diktatoren står heilt utan motmakt