Nynorskordboka
skjønnmåle
skjønnmåla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjønnmålaå skjønnmåle | skjønnmålar | skjønnmåla | har skjønnmåla | skjønnmål!skjønnmåla!skjønnmåle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjønnmåla + substantiv | skjønnmåla + substantiv | den/det skjønnmåla + substantiv | skjønnmåla + substantiv | skjønnmålande |
Tyding og bruk
skildre som betre eller vakrare enn det er
Døme
- skjønnmåle situasjonen