Nynorskordboka
eidfeste
eidfesta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eidfestaå eidfeste | eidfestareidfester | eidfeste | har eidfest | eidfest! |
| eidfestar | eidfesta | har eidfesta | eidfest!eidfesta!eidfeste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| eidfest + substantiv | eidfest + substantiv | den/det eidfeste + substantiv | eidfeste + substantiv | eidfestande |
| eidfesta + substantiv | eidfesta + substantiv | den/det eidfesta + substantiv | eidfesta + substantiv | |
Opphav
norrønt festa eið ‘forplikte seg til å avleggje eid’Tyding og bruk
- la nokon gjere eid (1, 1)