Nynorskordboka
forrigle
forrigla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forriglaå forrigle | forriglar | forrigla | har forrigla | forrigl!forrigla!forrigle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forrigla + substantiv | forrigla + substantiv | den/det forrigla + substantiv | forrigla + substantiv | forriglande |
Tyding og bruk
i maskin eller anlegg: setje inn sperre eller blokkering mot uynskt bruk eller manøvrering