Nynorskordboka
utkonkurrere
utkonkurrera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utkonkurreraå utkonkurrere | utkonkurrerer | utkonkurrerte | har utkonkurrert | utkonkurrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utkonkurrert + substantiv | utkonkurrert + substantiv | den/det utkonkurrerte + substantiv | utkonkurrerte + substantiv | utkonkurrerande |
Tyding og bruk
sigre i konkurranse med andre;
vinne over, slå ut
Døme
- bilen utkonkurrerer kollektivtrafikken