Nynorskordboka
brokke
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein brokke | brokken | brokkar | brokkane |
Opphav
frå tysk, samanheng med brekke (2Tyding og bruk
særleg brukt i fleirtal: brotstykke
Døme
- høyre brokkar av ei samtale