Nynorskordboka
toppbrekk
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit toppbrekk | toppbrekket | toppbrekk | toppbrekka |
Tyding og bruk
om tre: det at den øvste delen av stamma brekker, ofte på grunn av tung snø
Døme
- det er stor risiko for toppbrekk etter snøfallet