Nynorskordboka
tenestegjere, tenestgjere
tenestegjera, tenestgjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tenestegjeraå tenestegjere | tenestegjer | tenestegjorde | har tenestegjort | tenestegjer! |
| å tenestgjeraå tenestgjere | tenestgjer | tenestgjorde | har tenestgjort | tenestgjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tenestegjord + substantiv | tenestegjort + substantiv | den/det tenestegjorde + substantiv | tenestegjorde + substantiv | tenestegjerande |
| tenestgjord + substantiv | tenestgjort + substantiv | den/det tenestgjorde + substantiv | tenestgjorde + substantiv | tenestgjerande |
Tyding og bruk
Døme
- tenestegjere ved ein ambassade
- avtene verneplikta
Døme
- tenestegjere i Hæren