Artikkelside

Nynorskordboka

-døme, -dømme

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit -døme-dømet-døme-døma
eit -dømme-dømmet-dømme-dømma

Opphav

norrønt dǿmi, same opphav som døme (1; jamfør -dom

Tyding og bruk

etterledd i nemning for makt- eller embetsområde;