Nynorskordboka
idøme, idømme
idøma, idømma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å idømaå idøme | idømer | idømde | har idømt | idøm! |
| idømte | ||||
| å idømmaå idømme | idømmer | idømde | ||
| idømte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| idømd + substantiv | idømt + substantiv | den/det idømde + substantiv | idømde + substantiv | idømande |
| idømt + substantiv | den/det idømte + substantiv | idømte + substantiv | ||
| idømd + substantiv | den/det idømde + substantiv | idømde + substantiv | idømmande | |
| idømt + substantiv | den/det idømte + substantiv | idømte + substantiv | ||
Tyding og bruk
døme (nokon) til
Døme
- idøme nokon ei bot på 5000 kr
- brukt som adjektiv:
- sone ei idømd straff