Nynorskordboka
protestflagg
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit protestflagg | protestflagget | protestflagg | protestflagga |
Tyding og bruk
- flagg som blir heist under kappsegling som teikn på at ein protesterer mot ein konkurrent
- flagg som blir heist eller bore i ein demonstrasjon eller liknande for å protestere mot noko
Døme
- delegasjonen markerte med ei stille oppstilling med protestflagg