Nynorskordboka
seponere
seponera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å seponeraå seponere | seponerer | seponerte | har seponert | seponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| seponert + substantiv | seponert + substantiv | den/det seponerte + substantiv | seponerte + substantiv | seponerande |
Opphav
frå latin ‘leggje til side’Tyding og bruk
avslutte medisinsk behandling, særleg bruk av medikament
Døme
- seponere medisin