Nynorskordboka
oppkaste
oppkasta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppkastaå oppkaste | oppkastar | oppkasta | har oppkasta | oppkast!oppkasta!oppkaste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| oppkasta + substantiv | oppkasta + substantiv | den/det oppkasta + substantiv | oppkasta + substantiv | oppkastande |
Tyding og bruk
- utnemne
Døme
- oppkaste seg til domar over nokon
- brukt som adjektiv: gravd opp
Døme
- ei oppkasta grøft