Nynorskordboka
dykkert
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dykkert | dykkerten | dykkertar | dykkertane |
Opphav
frå lågtysk; av dykkeTyding og bruk
spikar med lite hovud til å slå heilt inn i treet
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dykkert | dykkerten | dykkertar | dykkertane |