Nynorskordboka
feilsøkje, feilsøke
feilsøkja, feilsøka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å feilsøkaå feilsøke | feilsøker | feilsøkte | har feilsøkt | feilsøk! |
| å feilsøkjaå feilsøkje | feilsøkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| feilsøkt + substantiv | feilsøkt + substantiv | den/det feilsøkte + substantiv | feilsøkte + substantiv | feilsøkande |
| feilsøkjande | ||||
Tyding og bruk
leite systematisk etter feil i system, apparat eller liknande
Døme
- feilsøkje og teste utstyr