Nynorskordboka
oppgått
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| oppgått | oppgått | oppgåtte | oppgåttoppgåtte |
Opphav
av gå oppTyding og bruk
som er laga eller har vorte tydelegare ved at folk har gått der
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ei oppgått skiløype;
- oppgåtte skiløyper
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- skiløypa var oppgått;
- skiløypene var oppgått
Faste uttrykk
- oppgåtte spor/stiarmåte å gjere noko på som mange andre har gjort før
- følgje i oppgåtte spor;
- eit føredrag med for mykje trakking på oppgåtte stiar