Artikkelside

Nynorskordboka

dug

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein dug	dugen	dugar	dugane

Opphav

norrønt dugr; av duge

Tyding og bruk

Døme

ha både hug og dug til noko;
det er dug og nerve i filmen