Nynorskordboka
duett
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein duett | duetten | duettar | duettane |
Opphav
av italiensk due; av latin duo ‘to’Tyding og bruk
- komposisjon for to stemmer (1 eller instrument
Døme
- publikum får høyre fleire kjende duettar
- song komponert eller sunge av to
Døme
- syngje duett