Nynorskordboka
bukk 2
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein bukk | bukken | bukkar | bukkane |
Opphav
frå tysk einen Bock schiessen ‘gjere ein bommert’; jamfør bukk (1Tyding og bruk
i sjakk: svært dårleg trekk
Døme
- det var ein bukk som ho skjemst over