Nynorskordboka
dualis
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein dualis | dualisen | dualisar | dualisane |
Uttale
duaˋlis; duaˊlisOpphav
av latin duo ‘to’Tyding og bruk
i somme språk: grammatisk form som viser at det er tale om to;
Døme
- norrønt har dualis