Artikkelside

Nynorskordboka

dualis

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein dualisdualisendualisardualisane

Uttale

duaˋlis; duaˊlis

Opphav

av latin duo ‘to’

Tyding og bruk

i somme språk: grammatisk form som viser at det er tale om to;
Døme
  • norrønt har dualis