Nynorskordboka
jukke
jukka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jukkaå jukke | jukkar | jukka | har jukka | jukk!jukka!jukke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| jukka + substantiv | jukka + substantiv | den/det jukka + substantiv | jukka + substantiv | jukkande |
Tyding og bruk
gjere støytvise rørsler med bakkropp eller hofteparti (under paring eller samleie)
Døme
- kvelpen jukkar mot leggen hans;
- jukke med underlivet