Nynorskordboka
knocke
knocka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knockaå knocke | knockar | knocka | har knocka | knock!knocka!knocke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| knocka + substantiv | knocka + substantiv | den/det knocka + substantiv | knocka + substantiv | knockande |
Uttale
nåkˋkeOpphav
av engelsk knockTyding og bruk
i boksing: slå ut;
Døme
- knocke motstandaren ut