Nynorskordboka
kokkelere
kokkelera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kokkeleraå kokkelere | kokkelerer | kokkelerte | har kokkelert | kokkeler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kokkelert + substantiv | kokkelert + substantiv | den/det kokkelerte + substantiv | kokkelerte + substantiv | kokkelerande |
Tyding og bruk
sysle med matlaging;
lage mat
Døme
- lære barn og unge å kokkelere sjølv