Nynorskordboka
drupe
drupa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drupaå drupe | druper | drupte | har drupt | drup! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| drupt + substantiv | drupt + substantiv | den/det drupte + substantiv | drupte + substantiv | drupande |
Opphav
norrønt drúpa; samanheng med drype (1Tyding og bruk
henge, lute seg ned
Døme
- greinene druper