Nynorskordboka
imøtekome, imøtekomme
imøtekoma, imøtekomma
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å imøtekome | imøtekjem | imøtekom | har imøtekome | imøtekom! |
| å imøtekomme | har imøtekomme |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| imøtekomen + substantiv | imøtekome + substantiv | den/det imøtekomne + substantiv | imøtekomne + substantiv | imøtekomande |
| imøtekommen + substantiv | imøtekomme + substantiv | imøtekommande | ||
Tyding og bruk
gå med på;
oppfylle
Døme
- dei imøtekom alle ynska våre