Nynorskordboka
forskjellsbehandle
forskjellsbehandla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forskjellsbehandlaå forskjellsbehandle | forskjellsbehandlar | forskjellsbehandla | har forskjellsbehandla | forskjellsbehandl!forskjellsbehandla!forskjellsbehandle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forskjellsbehandla + substantiv | forskjellsbehandla + substantiv | den/det forskjellsbehandla + substantiv | forskjellsbehandla + substantiv | forskjellsbehandlande |
Tyding og bruk
behandle ulikt;
Døme
- kjenne seg forskjellsbehandla;
- bli skulda for å forskjellsbehandle