Nynorskordboka
gruglede, grugle
grugleda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grugle | grugler | grugledde | har grugledd | grugle! |
| har grugledt | ||||
| å grugledaå gruglede | grugleder | har grugledd | grugled! | |
| har grugledt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| grugledd + substantiv | grugledd + substantiv | den/det grugledde + substantiv | grugledde + substantiv | grugledande |
| grugledt + substantiv | ||||
| grugledd + substantiv | ||||
| grugledt + substantiv | ||||
Faste uttrykk
- gruglede seggrue seg og glede seg på same tid
- ho grugledde seg til å begynne på skulen