Nynorskordboka
guffe 3
guffa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å guffaå guffe | guffar | guffa | har guffa | guff!guffa!guffe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| guffa + substantiv | guffa + substantiv | den/det guffa + substantiv | guffa + substantiv | guffande |
Opphav
av guffe (2Faste uttrykk
- guffe oppauke effekten på
- guffe opp lyden
- guffe pågå på med kraft og høg intensitet
- guffe på med mykje arbeidskraft;
- bandet guffar på