Nynorskordboka
etterheve
etterheva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å etterhevaå etterheve | etterhevar | etterheva | har etterheva | etterhev!etterheva!etterheve! |
etterhever | etterhevde | har etterhevd | etterhev! | |
har etterhevt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
etterheva + substantiv | etterheva + substantiv | den/det etterheva + substantiv | etterheva + substantiv | etterhevande |
etterhevd + substantiv | etterhevd + substantiv | den/det etterhevde + substantiv | etterhevde + substantiv | |
etterhevt + substantiv |
Tyding og bruk
heve (1) ein gjærdeig mellom utbaking og steiking
Døme
- bollane skal etterheve i 30 minutt