Nynorskordboka
forkjøpe
forkjøpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkjøpaå forkjøpe | forkjøper | forkjøpte | har forkjøpt | forkjøp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forkjøpt + substantiv | forkjøpt + substantiv | den/det forkjøpte + substantiv | forkjøpte + substantiv | forkjøpande |
Opphav
av for- (2Faste uttrykk
- forkjøpe segkjøpe for meir enn det ein har råd til