Nynorskordboka
etterspore
etterspora
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ettersporaå etterspore | ettersporar | etterspora | har etterspora | etterspor!etterspora!etterspore! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| etterspora + substantiv | etterspora + substantiv | den/det etterspora + substantiv | etterspora + substantiv | ettersporande |
Tyding og bruk
(prøve å) finne ut av
Døme
- saka lèt seg ikkje etterspore i alle detaljar;
- dei ettersporar kvar smitten kjem frå