Nynorskordboka
fasilitere
fasilitera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fasiliteraå fasilitere | fasiliterer | fasiliterte | har fasilitert | fasiliter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fasilitert + substantiv | fasilitert + substantiv | den/det fasiliterte + substantiv | fasiliterte + substantiv | fasiliterande |
Opphav
av fransk faciliter ‘gjere lett’Tyding og bruk
leggje til rette for (aktivitet, arbeid);
gjere lettare
Døme
- fasilitere eksport av desse varene