Nynorskordboka
donkraft
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei donkraft | donkrafta | donkrafter | donkraftene |
Opphav
av lågtysk dumkraft, av dume ‘tommelfinger, tagg i tannhjul’Tyding og bruk
lyfteapparat til å lyfte tunge ting med (med handkraft);