Nynorskordboka
dysfasi
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dysfasi | dysfasien | dysfasiar | dysfasiane |
Opphav
av gresk dys- og fanai ‘seie, tale’Tyding og bruk
sjukdom eller skade i hjernen som gjev språkvanskar;
lettare grad av afasi