Nynorskordboka
daudkøyre
daudkøyra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å daudkøyraå daudkøyre | daudkøyrer | daudkøyrde | har daudkøyrt | daudkøyr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| daudkøyrd + substantiv | daudkøyrt + substantiv | den/det daudkøyrde + substantiv | daudkøyrde + substantiv | daudkøyrande |
Tyding og bruk
- køyre slik at yteevna til ein motor blir redusert over tid
Døme
- daudkøyre bilen;
- motoren er daudkøyrd
- i overført tyding: slite ut, utnytte for sterkt;
Døme
- kjenne seg daudkøyrd etter arbeidet