Nynorskordboka
depravere
depravera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å depraveraå depravere | depraverer | depraverte | har depravert | depraver! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
depravert + substantiv | depravert + substantiv | den/det depraverte + substantiv | depraverte + substantiv | depraverande |
Tyding og bruk
gjere moralsk dårlegare;
- brukt som adjektiv
- ein depravert person