Nynorskordboka
doge
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein doge | dogen | dogar | dogane |
Uttale
dådsjeOpphav
venetiansk form, av italiensk duce; opphavleg av latin dux ‘fører’Tyding og bruk
før 1797: tittel for statsoverhovudet i kvar av republikkane Venezia og Genova