Nynorskordboka
dobbelmoral, dobbeltmoral
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dobbelmoral | dobbelmoralen | dobbelmoralar | dobbelmoralane |
| ein dobbeltmoral | dobbeltmoralen | dobbeltmoralar | dobbeltmoralane |
Tyding og bruk
det å stille strengare krav til moral til andre enn til seg sjølv